Resultater og rapport fra Vidden Open 2005

Merk - årstallet i overskriften er nok feil.   Turneringen ble spillt fredag 21. juli 2006 _{(Info lagt inn 31/6 2016)}

Invitasjonen til denne maraton runden var det tydligvis få som hadde lest, for responsen var ikke så veldig stor. Kun Håvard GF, Roar og Tor stilte til start, men Tor gjorde ikke engang det, han skippet første del og stilte i stede på tee nr 1, Ulrikens topp. (Det skal nevnes at Jørn Ove prøvde å komme seg over fjellet men datoen blei litt feil, så da kunne han ikke)
Det var ikke bare det Tor kuttet, vanligvis er han er regelrytter utenom det vanlige, men denne gangen kuttet han i tillegg til første etappe (dvs fra Bergen sentrum til Ulriksbanen med den fine røde bussen) også endel regler om påkrevd medbrakt mat og drikke, han var ikke tørst hevdet han... Vel han angret nok endel timere senere
Desverre var det ikke definert straffekast for slik oppførsel, så Tor slapp unda uten opppakning.

Vel, på Ulrikkens topp var det litt debatt om hvor tee burde ligge. en endte på altanen, og måtte vente lenge før fairwayen var topm for folk, men ca 1325 kunne Roar drive avgårde tidens første kast på Vidden Open.
Turister og lokale lurte nok på hva som foregikk når tre stk stod og kastet der oppe.

Vel alt fra starten var det trøbbel på gang. en skulle nok innført bedre spotting (note til neste gang) og det ble mye venting på klart lende pga turgårere i området.
Håvard fikk sitt andre kast greit avgårde, Tor var det ingen som såg nedslaget til på og Roar fekk full klem på Wrighten sin og gjekk langt og rett ut på et lite vann til sine medkastere og turistenes store begeistring...
Vel, Roar kunne vise til at i reglene var ikke vann definert som OB, problemet var jo bare å komme seg ut i vannet og kaste. Mens Roar stripped litt og tok seg et forfriskende bad i et gjørmehull med ca en halv meter gjørme og enhalv meter grumsevann lette de andre etter den forsvunnede disken.
Vel, disken ble kastet fra midt uti vannet og den forsvunnede disken låg nesten midt på stien viste det seg.

Det var nå gått ca 20 minutt før alle var komt opp i to kast, på en fem hulls bane der estimatene på par låg mellom 100 og 150 ...
En låg med andre ord an til et lite tidsproblem alt fra starten. De neste kastene gikk noenlunde greit, endel leiting, mye venting og forklaring om hva en dreiv på med...
Etter første dogleg (til høyre for 'veiskiltet' ved Årstadhytten) valgte spillerene litt ulik rute. Dette skyldes vel helst en disk som kom høyre der den burde gått venstre og sendte Håvard ut på en alternativ og brattere rute. Roar fekk sine egne problemnår den fine nye stolen med innebygd ryggsekk (eller var det motsatt, den ble i det minste kjøpt som stol) holdt den kvaliteten en kunne forvente av et Rimi none food kjøp.
Selen røyk og spredte innholdet ut over et par meter stort område med lyng og stein og hull. Tor storkoste seg ...
Det meste ble berget,men blanndt annet en rekebaguette manglet når Roar etterhvert bel sulten. Samt at sekken ble umulig å bære på vettugt vis.

Vel, selv om en hadde ulike rutevalg så låg en helt likt når en kom til neste dogleg som låg på toppen av bakken før en kommer til Histdalskultene. Etter et omkast (en spiller trodde ne skulle rundt varden og til vesntre (mens det var motsatt)) så var det igjen en runde med leiting etter en disk. Da disken ble funnet og en kunne kaste videre paserte det en midteuropeisk turist som faktisk hadde spille endel diskgolf tidligere som synes Vidden Open virket som et genialt men sinnynsikt prosjekt. Tor fikk æren av å drive med denne som tilskuer, og kastet nok litt kortere enn normalt pga av presset.
Så klinket Roar til bortover ryggen. Banshee'en glapp ut ca 30 grader for tidlig og fløy langt og ut til venstre ned mot det store vannet nede i dalen til venstre. Etter å ha leitet en stund innsåg Roar at dette var et tapt slag og stoppet når han var kommt opp i tre straffekast (egne regler for lost disk på denne turneringen, les invitasjonen).
Trakse tilbake og kaste på nytt. Plutselig var han i praksis 4 kast bak.

Like etter var det Håvards tur til å kaste. Kastet blindt, og hadde ikke fått med seg spotterenes advarsel om at en av Histdalskultene låg akkurat her. Så da var det Håvards tur til å måtte strippe for å svømme ut og stå i gjørmen for å kaste.
Framdriften var litt bedre nå når det var mindre folk og en spottet litt bedre, men endel leiting ble det fortsatt. Roar tok innpå ettersom det er en stor fordel med en relativt stor kastarm når en er på snaufjellet og skal noen hundre meter i ca den retning.
Tor fekk og badet beina etter at Roar (ufrivilig) angav feil sted i en dam til å lete etter en disk som Tor måtte kaste blindt (det var mange 'blinde kast' i starten av hull 1, men med sportting gjekk dette stort sett greit).

Når en nermet seg Turnerhytten var det klar for en dogleg, denne gang til høyre for en varde. Her ble det endel problem og missfortåelser. Etter at alle hadde kastet seg forbi den første 'dogleg-varden' såg Tor at rett bak (men skjult fra der en kastet) låg det en 'bedre' doglegvarde (den med skilt festet på). Etter litt diskusjon om en skulle spille på denne i stede ble dette vedtatt men Tor fekk ikke det med seg før han kastet. Tor fekk lov å kaste på nytt, men måtte vente på sivilister som skulle gå forbi. Håvard og Roar kastet seg et kast videre slik at de kom opp på neste høyde og slappet av der.
Etter en stund kunne Tor kaste på nytt. Han tar et plaseringskast til å drive forbi dogleg. Så driver han langt og godt, på feil side av dogleg ...
Frustrasjonen er enorm og windback kostet både kast og motivasjon på et tidspunkt der Tor muligens hadde et minimalt overtak på Håvard (mens Roar fortsatt sleit med sine straffekast).

Vel etter to timers sammenhengede kastng,venting og leting var en såvidt komt igang med hull 1. Mistanken om at en muligens mått bryte tidlig kom snikende sammen med regnværet fra vest. Etter en ekstremt varm start der bare Roar og Håvard hadde vert så 'heldige' å få en dukkert var det nå på tide med en god sommer skur. Ikke for gale, gikk raskt over og det var fortsatt varmt og godt, det var nesten bare en fordel at det var komt et slør på himmelen.

En var nå igang med selve 'Vidden' og Roar begynnte for alvor å tene på en betent skulder etter masse lengde trening. Bare synd presisjonen er litt manglende. Roar fekk nå en liten ledelse på et par kast, mens Tor fortsatt sleit med ca de kastene den missede dogleggen ahdde gitt han, men han halte innpå Håvard med sin gode gammle Gazelle som vel ikke har vore kastet på et års tid før dette. Håvard spillte javnt og drivet imponerende langt ved flere anlednigner.
Desverre greide han å få to stk lost disk der oppe uten å engang ha kastet de. De falt rett og slett ut av sekken eteller annet sted på ruten... utrulig surt, men han var fornuftig nok til å ikke ha med noen av 'hoveddiskene' sine i motsetning til enkelte andre (mer om det straks)

Roar var nå begynnt å få en god ledelse og hammret avgårde med ca annehver lang drive og plasseringskast tilbake på stien. En kom til en liten topp og en svak helling ned mot en myrfyllt dalbunn. Roar smekket til men litt lite spinn på wrighten så denne kom uvanlig mye venstre til den disken å være. før en kom ned i dalen var det leiting ette Tor sin disk som hadde sneket seg lenger en planlagt og passert over toppen og ut av synsvidde. Etter ca 6 minutt leiting (og da 3 straffekast) ble den funne og en kom ned mot der Roar låg. Rett før en kom ned der kom det en hund og 'rasste' rundt i det ene myrhullet der Roar nok låg...
Mye leiting, men lite resultat. Myren og myrhullet var helt oppgrumset av bikkjen som Roar nå ønskte et visst sted og som han håper at fortsatt er like skitten.
Nå straffet det seg for Roar at han hadde slept med seg en av sine tre identiske hoved distansedrivere. Tiden gikk og tåken truet med å komme over vidden (kom heldigvis ikke). Etter gode ti minutt var slaget tapt, go'Wrighten var tapt og Roar hadde pådratt seg 5 straffekast for leiting samt måtte langt tilbake for å kaste fra siste landingspunkt.

Et stykke ut på vidden tok Roar en ufrivillig alternativ rute og la seg en ca hundre meter lenger øst en resten (som fulgte stien) for endel kast. Mens han trasket her greide Tor og Håvard å kaste seg ut i trøbbel. For Tor sin del betydde dette nok et gjørmebad for føttene, men om mudder er bra for huden har Tor sværet sunn hud på beina for tida.
Håvard drivet nedover en slak lynghei og bleiliggende et sted der.
Heldigvis for han var Tor opptatt med sin spesielle hudpleie og Roar sleit langt ut til høyre, så det tok noe tid før de kunne komme og hjelpe til i leitingen og lostdisk-klokken kunne startes. Tor fant disken etter ca 1,40 og intet straffekast til Håvard.

Desverre drivet Håvard nå midt ut på et lite fjellvann og måtte nok engang strippe for å ta seg et bad. Fornuftig nok hadde hanogså denne gangen drivet med en Dragon. Roar og Tor fikk seg en mat og drikkepause (i det minste Roar, Tor hadde ignorert regelen om å medbringe mat og drikke). En holdt et øye med Håvard slik at han ikke drukknet i gjøremen mens en forklarte forbipasserende hva som foregikk.
Når Håvard kom opp gav en også han en liten pause til litt mat og hull 1 eneste frivilige pause ble på kanskje fem minutt.

'Kurvplasseringen' til hull 1 var satt til Borgaskaret. Når en nermet seg her så var det helt klart at om en skulle gå alle hullene så ville en neppe være ferdig før midnatt, og mest sannsynlig etter det og.
Mot Borgaskaret var det klart at Roar kom til å ta hull 1 mer eller mindre klart, mens det var javnt mellom Tor og Håvard. Tor var både nok både sulten, tørst og fortsatt lei etter de 3 straffekastene han pådrg seg en tiem tidligere og spillte unispireret mot slutten. Han tok feks helt på slutten av hull 1 et straffekast som nok avgjorde rekkefølgen på det hullet etter å ha erklert at det var umulig å kaste fra gjørmen der disken låg og flyttet den ut på 'trygg' grunn.
Varden på kanten ned mot skaret ble valgt som kurv og Tor puttet forbi og kom dermed inn på 85 (inkludert 5 straffekast), Håvard kom på 82 (uten å ha pådratt seg straffekast i det hele) mens Roar kom på 79 (med hele 8 straffekast).

Hull 1 har nok en mye lavere naturlig par enn de 100 til 150 som var antatt på forhand. Roar ville uten straffekast og 'omkast' ved lostdisk gått på 69. Så 60 vil kanskje være et passe par på denne.
I skaret var det endiskusjon om hvorvidt en skulle spille hull to og så gi seg, eller om en skulle gi seg med det samme. En hadde brukt ca 5 og en halv time på å spille hull 1 (ca 1325 til ca 1850) noe er tett på estimatet på hele banen...
Hull to borover på Borgvardegga er et relativt kort hull (estimat på par nå er nok ca 40) som ikke ville tatt mer enet par timer å spille. Tor var tilhenger av å gå direkte ned fra Borgaskaret til Hardbakkadalen og derfra ned til Svartediket og avslutte der.
Etter littfram og tilbake blei dette løsningen og Roar gledet seg til å se Tor kaste ut fra toppen her, noe som Tor har snakket om svært lenge. Men Tor ville ikke for han hadde ikke Monsteren sin med seg og da ville han ikke finne den igjen (For det som ikke er kjent her (de fleste antar eg), det er svært bratt ned her og en betydelig høydeforskjell, så om en kaster her så finner en nesten garantert ikke disken igjen uansett, den forsvinner i vegitasjon eller i steinuren).

Vel, etter å ha sett drikkende vanni det fjerne forsvant Tor på egenhand nedover den stupbratte nedstigning fra skaret til toppen av hardbakadalen. Roar er verken glad i høyder eller hadde mønster på skonene sine så han og Håvard tok det svært rolig nedover den småsleipe 'stien'.
Tor hadde nå fått i seg vann og slappet av litt og når resten kom ned og en ble enig om videre veivalg (ned Hardbakkadalen til Våkendalen og ut Tarlebøvein til Svartediket) kjørte (eller rettere sagt,løp) han sitt eget løp nedover 'jungelen' i Hardbakkdalen.
Først i bunn ventet han på restene som traskende stilt og etter.

Så tidenes første Vidden Open ble noe ampurert. Kun et av fem hull bli spillt, men dette må nok være norges mest ekstreme hull. Roar er da vinner av tidens første årlige (del)Vidden Open.
En har lært mye til neste år:

• Oppstart så tidlig som mulig, seinest kl 0900 og iallefall før turistene kommer seg opp på fjellet
• Heller gå litt ekstra frem og tilbake for å spotte, sparet tid og gåing på det ved å unngå leting
• Ha straffekast for de som ikke har med seg mat og drikke, og straffekast for de som gir mat eller drikke til de som ev ikke har slikt...
• Ikke ta med seg noen av hoveddriverene sine ...

Selv om den ble noe amputert både i deltagelse, etterfølging av turneringens regler (mat/drikke og oppmøtested) og det at en ikke fekk gått mer en et hull må en kalle Vidden Open for en suksess og en er sikkertdum nok til å gjøre det omigjen neste år ...